torsdag 12. januar 2017

Litt babbel fra en bibliotek- og informasjonsvitenskap student

Hei til dere gode lesere!

Madeléne her, bibliotek- og informasjonsvitenskap student på HIOA og praktikant her hos svovelpikene på F21 skole. Jeg har vært så heldig å få lov til å skrive et innlegg her på bloggen om hva det er jeg interesserer meg for innen bibliotek og hva det er jeg interesserer meg for innen den litterære verdenen.

Jeg har lest mye forskjellig gjennom årene; fra Jane Austen sine tidløse klassikere til fantasy bøker så dårlig at det iset i tennene mine når jeg leste dem. Det er mye bra, mye dårlig, mye meh og masse der imellom som man kan lese i varmere strøk, på hytta eller bare når du ikke har lyst å tenke så veldig mye på hva og hvorfor. Som når jeg leser Shakespeare så har jeg alltid en litt sånn «det var ikke normalt å snakke sånn, var det vel?»

Så hvorfor valgte jeg bibliotek- og informasjonskunnskap? For meg er kultur og litteratur viktig, men ikke så viktig som informasjonsfrihet og tilgjengelighet. Alle skal ha et sted hvor informasjon og kunnskap er tilgjengelig; en møteplass åpen for debatt. Et sted der alle har tilgang til informasjon, litteratur og kulturelle inntrykk uavhengig av sosialbakgrunn.

Et skolebibliotek med en god samling som inneholder fag-, og skjønnlitteratur som er opplysende er derfor veldig viktig, spesielt i grunnskolen og videregående, siden det er her på skolen unge sinn utvikles og vokser frem til å bli fremtiden.

Sensur for meg er en stor NEI. Jeg er så klart helt for aldersgrenser, sånn at ikke barn leser/ser noe som ikke er passende for barn, men sensur; det å ikke gi offentligheten tilgang på litteratur eller informasjon fordi det er støtende, politisk ukorrekt eller strider imot en politisk agenda er som sagt, noe jeg er sterkt imot. I Norge er ikke dette et problem siden staten kun har rett til å forhånds sensurere filmer for å beskytte barn. Som jeg nevnte tidligere, det bør jo være greit.

Det det kulturelle inntrykket som jeg mest brenner for er spill. Dataspill og konsollspill. Om spill er kultur eller ikke er en debatt jeg gjerne har med deg en annen dag, men en ting er sikkert, og det er at spill er et medie, og er underholdning. Spill kan være lærerikt (det er så klart unntak) og er en hobby mange har tatt til seg. Om det så er 8 timer per dag eller 8 timer per uke. At bibliotekene kan gi deg tilgang på spill og utstyret som trengs er en fin ting, fordi det er ikke sånn at alle har muligheten til å skaffe det selv. Et spill til Playstation 4 koster alt imellom 150,- til 600 ,- og den billigste Playstation 4 selges for øyeblikket på Komplett sine nettsider for i underkant til 3000,-. Det samme gjelder stasjonære PC’er som takler krevende spill og andre konsoller.

For å trekke denne babblingen inn imot det lærerike innen spill så har man språk, eye-to-hand koordinasjon, det å måtte aktivt løse problemer, for eksempel matteproblemer! Å kunne tenke 5 skritt foran i strategispill, å måtte tenke på hvordan du får flest stemmer i politiske simulasjoner og se hvordan et valg du tar i et RPG spill kan bite tilbake senere i spillet, altså konsekvenser.

Takk for meg! 

Et par lenker hvor en er pro spill i læring og den andre er litt mer skeptisk.

http://forskning.no/spill-barn-og-ungdom-internett-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2013/04/skeptisk-til-laering-fra

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar